Randoturer med Spiterstulen som base: intervju med en kjentmann

Steinar Sulheim (f. 1954) er oppvokst på slektsgården Nigard Sulheim i Bøverdalen, som Spiterstulen opprinnelig var seter til.  I barndommen bodde han mye av tiden på Spiterstulen, som ble drevet av foreldrene Eiliv og Charlotte.  I dag eier Steinar Spiterstulen sammen med broren Dag Sulheim og nevøen Bjørn Andreas Sulheim Ovesen. Steinar har guidet til topper og breer i over 50 år. Han har hytte på Spiterstulen, og har brukt området aktivt til randoturer i mange år.

Når prøvde du randoutstyr for første gang? Kan du si noe om hvordan du først opplevde å bruke dette utstyret?

Artig at du spør om det, for i utgangspunktet var vi nok litt skeptiske, og lo litt av mellomeuropeerne som kom traskende gjennom fjellet på tilsynelatende altfor tungt utstyr! På 80- og 90-tallet gikk de fleste nordmenn på lette fjellski eller langrennsski. Men i 1988 fikk jeg overta et par randonneski med støvler og feller av en sveitsisk turist som var med meg på tur. Jeg hadde nok kommentert at turen ned fra Galdhøpiggen så morsom ut med slalåmski! Dagen etter hadde jeg mitt livs opplevelse og var frelst! Det skulle gå enda et drøyt tiår før trenden begynte å slå igjennom her hjemme, dette var jo samtidig som telemark-feberen herjet, både i slalåmbakkene og her på høyfjellet.

Før du fikk randoutstyr brukte dere også noen korte treski til å stå på ski på breene?

Far fikk spesiallaget 100 par såkalte «Breski» fra Bonna skifabrikk! 1 meter lange med stålkanter. De ble brukt til brevandring på senvinter og vår, men vel så mye til skileik og moro sommerstid på snøfonna ved Svellnosbrekanten.

Hvordan vil du karakterisere området rundt Spiterstulen?

Visdalen er et av de beste områdene for skibestigninger. Spiterstulen ligger omkranset av flere høye fjellmassiv med mange tilgjengelige topper, spesielt for skibestigning! Ofte vil man kunne plukke flere topper på én tur, og uansett hvor du legger ruta, vil hjemturen «gå av seg selv». I tillegg til de høyeste toppene er området kjent for flere høytliggende, store isbreer, som kan være turmål og fine skiopplevelser i seg selv, for de som ikke MÅ bestige 2000-meterstopper.

Vi må snakke litt om Norges høyeste fjell. Hva har du å si om Galdhøpiggen som skifjell?

Galdhøpiggen er kanskje Norges beste skibakke, og samtidig en av Norges best bevarte hemmeligheter. Men det er ikke noe nytt at folk står på ski ned fra Galdhøpiggen! I påsken i årene 1934-1956 (med en pause under krigen) ble utforrennet Galdhøpiggrennet arrangert på Spiterstulen. Rennet var det første og i mange år det dominerende alpine arrangementet i Norge; både norske og utenlandske skistjerner deltok, og alle måtte være med på å tråkke opp løypa. Starten for rennet lå like under Keilhaus topp; løypa var 3 km lang.

I årene 1988 til 2017 (det planlagte rennet i 2018 ble avlyst på grunn av synkende interesse) stod ildsjeler i Nannestad Alpinklubb, deretter i Ullensaker Skiklubb, for arrangementet med det samme navnet. I disse årene var Galdhøpiggrennet et telemarkrenn.

Nå som «gud og hvermann» står på ski ned høye fjell er det vel på tide at flere får oppleve denne nedkjøringen, som ender mer eller mindre utenfor døra til Spiterstulen?

Galdhøpiggen er for meg det ultimate fjell for rando! Turen opp fra Spiterstulen kan gås på flere måter, men oftest velger man «pionér-ruta» som er korteste vei til topps. Underveis kan man da planlegge hvilke traséer som passer til nedkjøring: slake, noe brattere, o.s.v. Nesten 1400 høydemeter variert skikjøring venter, og jeg blir aldri skuffet! Normalt kjører man langs sommerruta fra Piggen til Spiterstulen: da er man svært lite i skredutsatt område, og får nesten 5 kilometer nedfart i passe helling, mellom 20 og 25 grader. Det er passe for de fleste og bratt nok for de beste. Og så føles det som en lang, lang nedkjøring. Det er også mulig å velge andre nedfarter. For de som søker bratt skikjøring finnes det flere renner som tar deg 400 høydemeter rett ned på Svellnosbreen. Fra Svellnosbreen kan en da bestige store Tverråtind og derfra en ny renne ned på Tverråbreen etterfulgt av lang, herlig crusing ned breen og helt hjem! Går en derimot nordover fra Galdhøpiggen ned på Styggebreen, kan en fortsette «Piggen rundt» – klassikeren som går ned «Porten» – over Storjuvbreen, ned Illåbandet, over N. Illåbreen før 8 km nedkjøring på Tverråbreen og hjem. Underveis kan en foreta diverse bestigninger.

Jeg oppfordrer selvsagt alle som vil drive med denne fantastiske aktiviteten til å tilegne seg kunnskap om skredfare, snøvurdering etc., og ha skredutstyr og kunnskap om kameratredning dersom man oppsøker brattere terreng. Generelt er Midt-Jotunheimen ofte mindre skredutsatt enn f.eks. Vestlandet, siden det er mindre nedbør her, og ikke de store snøfallene som man kan få vestpå.

Du nevnte de store breene rundt Spiterstulen: kan du si noe mer om breer og toppturer på ski?

Breene byr jo ofte på slake, fine bakker, både for oppstigning og nedkjøring. Det gjør at en raskt kan komme inn til topper for bestigninger underveis. Breene ligger jo i le av fjellene rundt, og ofte er føret ekstra bra – gjerne litt løssnø oppå et hardt og flatt underlag! Vi kaller det Verdensmesterføre, for alle føler seg som verdensmestere når de svinger nedover Tverråbreen på slikt føre! Skilegenden Stein Eriksen skal ha uttalt at «å kjøre Tverråbreen ned er min ski-favoritt».

Vi er glade i breene våre, men samtidig er vi bevisste faren ved å bevege seg på bre, og vi oppfordrer ingen til å gjøre det på egen hånd uten å først innhente anbefalte rutebeskrivelser fra lokalkjente. Det er sprekker på breene som dekkes av snø, og som derfor kan være vanskelige å se om vinteren.

Har du noen turer rundt Spiterstulen du synes alle randofolk bør få med seg?

Utover Galdhøpiggen, som er obligatorisk, byr «Rundt Styggehø» på en flott tur krydret med utallige bestigningsmuligheter underveis (Bukkeholstinder m.fl.). Ruta går 3 km inn Visdalen og opp Bukkeholet til Bukkeholsbreen. Opp denne til Nørdre Bukkeholstind for en rask bestigning langs ryggen fra Bukkeholsbandet før eventyrlig nedkjøring. Utallige tilgjengelige Bukkeholstinder ligger på rekke og rad nordover til Bukkehø!

Vel oppe i Bukkeholet kan man jo alternativt svinge opp på fantastiske Styggehø. Utover å være en trygg og nær nabo er det et spesielt vakkert fjell! «Stygg» her står for farlig – noe som stammer fra 1700-tallet og den «Lille istid», hvor sætra (forløperen til Spiterstulen) lå like under fjellet, og det var rasfare mot sæterhusene. Fotografen og fjellmannen Johan Brun hadde også sterke følelser for Styggehø og uttalte jevnlig at «dét burde vært det høyeste fjellet»! Fra toppen er det flere muligheter for flott og lang nedkjøring.

Hellstugubreen er et attraktivt turmål i seg selv, hvor du får en lang skibakke ned breen og ut sidedalen! Fra toppen av breen tar man seg greit opp på Hellstuguryggen for bestigning av Store eller Midtre Hellstugutind fra sør.

Vil en derimot unngå breer, kan i tillegg til Galdhøpiggen Glittertind, Rykkjehø, Memurutind, Styggehø, Leirhø og Semeltind vurderes.

Vintersesongen på Spiterstulen er fra 3. mars til 1. mai 2022