En lang tradisjon for brevandring på Svellnosbreen

«Eventyrisen på Svellnosbreen» har vært et begrep innenfor norsk fjellsport siden 1950 – tallet. Det var en engelsk kunstmaler, Geoffrey Brazier som mente at brefallet på Svellnosbreen var en attraksjon i seg selv, og i løpet av noen år ble det etablert daglig tilbud om rundtur i brefallet på Svellnosbreen.

Eiliv Sulheim etablerer daglige breturer til Eventyrisen

På Spiterstulen har det siden Galdhøpiggen ble besteget for første gang (S. Sulheim, I. N. Flotten, L. Arnesen, 1850), vært tilbud om føring både til Galdhøpiggen og andre stortopper, til andre hytter (over breene) og til brevandring. Eiliv Sulheim var entusiastisk pådriver for føring og etablerte eget «førarlag» på Spiterstulen hvor det ble arrangert daglige turer både til Svellnosbreen, Galdhøpiggen  («Breen-Piggen») og andre topper. Dette er i dag videreført i hans ånd ved «Spitestulen Bre- og Fjellføring».

Den «nye sporten» – brevandring – ble raskt populær, og mange tusener har gjennom årene fått oppleve spektakulære blåfarger, iskatedraler og grotter og hoppet over bunnløse sprekker trygt forankret i bretauet gjennom dette eventyrriket.

Selv om Svellnosbreen beveger seg frem ca. 30 meter i året, kommer det stadig nye formasjoner i brefallet som ligner de gamle, og vi kjenner benevnelser som «Perleporten», «Nåløyet», «Kjellargluggen», «Dansegulvet», Det Glade Hjørne», «Den Brede Vei», «Soria Moria Slott» – for ikke å snakke om alle troll og skulpturer man kan finne i «Den Gotiske Vegg»!

Isbreene endrer seg

Breene har minket mye siden «Den lille istid» som kulminerte midt på 1700-tallet. Den gang gikk Svellnosbreen sammen med Tverråbreen godt ned i Tverrådalen. Endemorener forteller om hvor langt frem breene nådde i 1750. Fra 1937 til 1947 gikk brefronten på Svellnosbreen igjen kraftig tilbake ca. en halv kilometer, og ble liggende majestetisk på hylla over blankskurte svaberg og fossende breelv. Og den la bak seg den berømte (og beryktede) moreneryggen, som er den siste tunge kneiken opp til brekanten i dag.

De siste par tiår har avsmeltingen av breene igjen tiltatt, og dramatiske forandringer skjer fra år til år. Alle bør kjenne sin besøkelsestid og komme seg på bretur, for brefallene kan forsvinne i løpet av få år, om ikke den store avsmeltingen stopper.

Til Galdhøpiggen via Svellnosbreen

Det finnes bilder og beretninger om bretur på Svellnosbreen allerede fra ca 1900, og bl.a. ble det gått tur over breen til Galdhøpiggen i 1904 med føreren og turistverten, Eiliv H. Ofigsbø. Dette er en populær og anbefalelsesverdig tur som gås daglig med fører i sommersesongen. Turen tar deg gjennom eventyrisen og over flatbreen før man klyver opp de siste 500 høydemetrene til toppen, – en virkelig unik opplevelse av å bestige Norges høyeste fjell! Returen til Spiterstulen går på merket sti langs «Pionerruta».